Det journalistiske dopet handler om journalister som benytter uetiske metoder for å gjøre sakene så spektakulære at redaksjoner rundt om villig publiserer det de skriver? Hva hvis avisredaksjoner ukritisk slipper til åpenbare løgnhistorier? Hva hvis dette har gått så langt at det kan kalles en trend? Er slike metoder mer utbredt enn vi tror, og kan det være en del av en større journalistisk mørk understrøm i norge?
«A lie gets halfway around the world
before the truth has a chance to get its pants on.»
Winston Churchill
Denne historien handler om hvordan havforskeren Øivind Bergh har benyttet egne blogger, en Facebook-gruppe, kommentarfelter i ulike nettaviser, samt sosiale medier som Facebook og Twitter – for å sverte mitt omdømme på det mest groteske.
(Oppdatering 20.10.2017 Hør hva direktøren i Havforskningsinstituttet forteller om havforsker Øivind Bergh. Avsløringene er oppsiktsvekkende: Sissel Rogne, direktøren i Havforskningsinstituttet – om Øivind Bergh)
(Oppdatering 03.06.2018 Flere avsløringer om havforsker Øivind Berghs oppførsel på Internet: En Radikal Portal for Øivind Berghs netthets)
Dette handler også om en rettsfarse så bisarr, at jeg vil tro de fleste som leser dette vil ha vanskelig for å forstå hvordan det er mulig. Jeg er nå dømt i Sandefjord tingrett for å ha ærekrenket Øivind Bergh (i realiteten dømt for å være bl.a. en antisemitt (rasist), en som fremmer antisemittisme og en høyreekstrem). Dette i følge dommeren pga. min linking og øvrig nettaktivitet, og dette til tross for at jeg aldri har gjort noe, ytret noe eller lenket til noe som skal kunne indikere at jeg har noe som helst med disse ekstremitetene å gjøre.
Ved hjelp av noen irrasjonelle men effektive setninger ble anken avvist av lagmannsretten. Varsleren ble i praksis erklært for å være mentalt ustabil. Man benyttet ikke en slik konkret påstand i avvisningen, men man benyttet «kodeord» som «bragt saken ut av sporet», «kan ikke fremstille saken på en forståelig måte» og «dersom parten ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser». Kan de irrasjonelle begrunnelsene skyldes mangel på kunnskap? Kan det ligge politiske motiver bak avgjørelsen, eller kan forklaringen skyldes at man har innsatt bioroboter i norske domstoler?
Rettsfarsen 