Det journalistiske dopet – John Færseth og Dagbladet

Det journalistiske dopet handler om journalister som benytter uetiske metoder for å gjøre sakene så spektakulære at redaksjoner rundt om villig publiserer det de skriver? Hva hvis avisredaksjoner ukritisk slipper til åpenbare løgnhistorier? Hva hvis dette har gått så langt at det kan kalles en trend? Er slike metoder mer utbredt enn vi tror, og kan det være en del av en større journalistisk mørk understrøm i norge?

Rasisme (f.eks. antisemittisme) er fæle greier, det er heldigvis de fleste enige om. Hvis man klarer å avsløre og eksponere rasisme er veien kort til både statlige donasjoner og spalteplass i riksaviser. Men hva hvis deler av denne eksponeringen er basert på grunnløse anklager? Er det f.eks. greit å påstå at noe er antisemittisme hvis påstanden beviselig er et falsum?

Se for deg at du er en nybakt journalist med skrivekløe, en bankkonto det kanskje støver av, og en trang til å gjøre deg selv og dine arbeidsgivere til rendyrkede klikkhorer. En klikkhore kjennetegnes ved at man er villig til å benytte alle metoder for å skaffe sine publikasjoner mest mulig oppmerksomhet – slik at man får flest mulig treff (klikk) på sakene.

Førstemann ut er en såkalt medieviter, forfatter og journalist med navnet John Færseth. Færseth har skrevet noen bøker, og har i det siste fått 10 000 spenn av stiftelsen Fritt Ord for å skrive om konspirasjonsteorier på nettavisen til Human-Etisk Forbund. Konspirasjonsvrøvlet til Færseth, i form av disse 9 artiklene på Fritanke.no er i seg selv nok stoff til å skrive en bok. Her skal jeg se nærmere på en grov usannhet Færseth lirer av seg i en norsk riksavis. En usannhet som utvilsomt bidro til å gjøre artikkelen langt mer spennende for almuen enn hva den ellers ville blitt.

John Færseth og den konstruerte antisemittismen

Medieviter, forfatter og journalist John Færseth

På dagbladets kultursider publiseres det en sak av Færseth med tittelen Norge – et skjult diktatur? Der påstår Færseth bl.a. dette:

«På nettstedet ligger en lang rekke tekster som omtaler Arbeiderpartiet som edderkoppen i et nettverk av barnevern, domstoler og psykiatri, side om side med antisemittiske tekster krav om flere folkeavstemninger.»

Nettstedet Færseth snakker om er Norgespartiet.no. Det mest interessante er Færseths påstand om at det på nettstedet skal finnes antisemittiske tekster. Jeg bestemte meg derfor å kontakte Færseth for å finne ut om han har belegg for en slik alvorlig anklage.

22. april 2016 ringer jeg Færseth. Jeg presenterer meg med mitt navn, og innleder med å referere til Færseths artikkel og sitatet jeg har gjengitt ovenfor, og at jeg er interessert i å se hva han legger til grunn for den alvorlige anklagen om antisemittiske tekster. Før jeg rekker å stille Færseth det sentrale spørsmålet, sier en tydelig stresset Færseth:

«Krudtaa, kan du gå å henge deg»

Rett etter den ukontrollerte reaksjonen forstår Færseth at han har sagt noe dumt, og sier:

«Jeg mente det ikke bokstavelig, det var bare en talemåte. Jeg ble provosert av tonen din.»

Det Færseth egentlig avslører med sin reaksjon er at han er blitt voldsomt provosert fordi jeg ønsker å få svar på et enkelt spørsmål om en påstand han fremmer om et parti i en riksavis. Etter å endelig ha kunnet fullføre det enkle spørsmålet, etter å gjentatte ganger ha blitt avbrutt av journalisten som ser ut til å være påvirket av «invertert konspiranoia«, svarer Færseth at han er fryktelig opptatt, og at det derfor vil ta en uke eller mer for ham å finne frem nødvendig dokumentasjon.

Min første tanke etter samtalen med Færseth er at det er er noe underlig at han må bruke en uke eller mer, for å finne nødvendig dokumentasjon. Hvis man var en seriøs journalist, ville man ha dokumentert påstanden i artikkelen hvor anklagen fremmes. Enten ved å gjengi noen antisemittiske tekster, eller i det minste ved å legge ut noen lenker til disse såkalte antisemittiske tekstene.

I artikkelen til Færseth benytter han mye energi på å skape et fryktelig bilde av Norgespartiet. Ikke bare skal det være antisemittiske tekster der, men det skal visstnok finnes arbeiderparti- og barnevernshatere der også. Ikke nok med det, i følge Færseth skal det også være potensielle farer ved dette hatet. Hele saken er mao. en advarsel til landets innbyggere: Norgespartiet er et sted med mye hat, det er antisemittisme der og det kan bli farlig.

En uke gikk, og jeg sendte Færseth et nytt spørsmål på Facebook:

«Har du funnet frem noe dokumentasjon som viser at du hadde rett i påstanden din om antisemittiske tekster på Norgespartiet sin nettside, og når sender du meg bevisene?»

Færseth svarer få sekunder senere slik:

«Jeg har det fryktelig travelt denne og neste uke, og uka etter reiser jeg på festival. Kan du kontakte meg igjen første uke i juni? Da har jeg levert et bokmanus og bør ha litt bedre tid. Eventuelt kan du også kjøpe KonspiraNorge eller låne den på biblioteket. Står litt om det der, mener jeg å huske.»

En uke ble plutselig til 5 uker. Kan det være at Færseth ikke har noe dokumentasjon? Jeg for min del finner det noe merkelig at jeg må kjøpe en bok av Færseth for å finne svaret han selv burde ha klart å finne i løpet av noen minutter, og at Færseth til tross for den oppgitte tidsnøden tar seg tid til å bruke 15-20 minutter i en dialog med meg på Facebook – hvor han kontinuerlig peprer meg med svada. Hvor lang tid ville det egentlig tatt Færseth å selv finne frem til den dokumentasjonen han mener han besitter – i boka si? Tar det virkelig 5 uker?

Jeg akter selvfølgelig ikke å bidra til at denne useriøse journalisten skal få økonomi til å spre mer av det konspirasjonsvrøvlet han har gjort til sitt varemerke, ved å kjøpe en bok om «invertert konspiranoia«. Jeg følger opp med noen flere spørsmål på Facebook, og etterspør bl.a. hvor det skal være noe antisemittisk, holocaust-benektende og holocaust-revisjonistisk i en video som Færseth har sendt meg lenke til. En video som ikke ligger på Norgespartiet sin nettside, men på Facebook-siden til lederen Lars Rønbeck. Svaret til Færseth sier det meste om retorikken, tonen og etterretteligheten til Færseth:

«Føkk off, Krudtaa» 

Sekunder senere sender Færseth meg denne:

«Beklager det var ikke pent sagt. Men slutt å plage meg. Du kan klage til redaksjonen, til PFU eller skrive et motinnlegg. Ikke umulig at DB tar det inn.»

Igjen føler Færseth seg plaget, og han forsøker å få meg til å la vær å stille flere «plagsomme» spørsmål, ved å be meg klage til redaksjonen, PFU eller skrive et motinnlegg. Færseth er en utdannet medieviter fra UiO, men klarer altså ikke å dokumentere sin alvorlige anklage om antisemittiske tekster – publisert i en riksavis, med annet enn: «Krudtaa, kan du gå å henge deg» og «Føkk off Krudtaa».

Det er mulig at denne medieviteren Færseth mener uttrykk som «Føkk off» er synonymt med bevis for et eller annet. Kan det være at Færseth rett og slett skriver på et annet språk enn meg. Kanskje han har utviklet en egen variant av Esperanto som enda ikke er offentligjort for verden. Kanskje Færseth skriver på Færsanto, og at «Føkk off» egentlig betyr «se side 1500 i boka mi», som igjen er synonymt med: «Jeg dreit meg ut. Påstanden om antisemittisme var en bløff. Det var skrevet for å sverte Norgespartiet».

Den foreløpige konklusjonen på denne enkle gravejournalistikken, må bli at Færseth ikke hadde belegg for sin påstand om antisemittisme. Hvis Færseth om 5 uker, eller 20 år, sender meg reelle beviser, skal jeg oppdatere denne bloggen med hans svar.

Hvis du synes mine påstander her virker som feberfantasier, og at dette kun må være noe oppkonstruert babbel, kan du selv sjekke fakta ved å lese denne, og høre Færseths ukontrollerte utblåsning i denne telefonsamtalen:

Færseth ser altså ut til å benytte det journalistiske dopet. Istedenfor å skrive om faktiske forhold, dikter han opp spektakulære «avsløringer» om at det skal være publisert antisemittiske tekster på et nettsted. Dette krydres med påstander om barnevernshatere, arbeiderpartihatere og at det kan utvikle seg til noe farlig. Kan det være Færseths alter ego – «magikeren» Færseth (Et angrep på meningsfriheten), eller kanskje en frimurer-Færseth som har fått frie tøyler i Dagbladet?

Kan antisemitt-anklagene mot Norgespartiet komme av at Færseth fungerer som en slags kontrollert parti-kamerat, en frimurer-bror , eller kanskje en Biorobot – hvis oppdrag er å sverte omdømmet til Norgespartiet?

Er John Færseths oppførsel enestående, eller kan det være slik at han er en del av en journalistisk mørk understrøm i norsk presse?

Til slutt vil jeg be deg reflektere litt over hva denne type journalistikk gjør med samfunnsdebatten og det samfunnet vi lever i.

Er det greit å publisere slike alvorlige anklager om et parti, når anklagene åpenbart er grunnløse?

Er det greit at redaksjonen i Dagbladet publiserer slike alvorlige anklager, uten at det samtidig presenteres dokumentasjon som viser at påstanden er sann?

Dette er ikke første gang Færseth fremmer grove ærekrenkelser i en norsk riksavis. Kan man ta Færseth på alvor etter gjentatte journalistiske overgrep i norsk rikspresse, og er denne Færseth en troverdig kilde når det kommer til påstander om at noe skal være antisemittisk?

Du lurer kanskje på hva denne historien har med rettsfarsen å gjøre? Færseth var et av 3 vitner for motparten i en rettssak hvor jeg i realiteten er dømt for å fremme antisemittisme og for å være en høyreekstrem. Dette til tross for at jeg aldri har hatt noe å gjøre med verken antisemittisme eller høyreekstremisme. Færseth påsto bl.a. (i vitneboksen) at det skulle være noe antisemittisk i en bloggpost jeg hadde lenket til på Nyhetsspeilet. Når jeg ba min advokat om å be Færseth vise hvor dette antisemittiske skulle være, kom det kjapt fra Færseth at han måtte ha husket feil.

Oppdatering 6. mai 2016:
At Færseth er skrudd sammen på en noe underlig måte er det liten tvil om. Hans siste kommentar så langt i denne historien sier det aller meste. Færseth var altså en av disse vitnene fra motparten som aktivt bidro til et karakterdrap i en norsk domstol – som førte til at jeg urettmessig ble dømt for å være en antisemitt og en høyreekstrem. Færseth vet godt at motparten ref. justismordet og rettsfarsen har tatt pant i min bil, og med det vil kunne kreve bilen min solgt for å dekke litt av noen enorme utgifter til advokat (hvis dommen blir rettskraftig) – en ikke ubetydelig sum på ca. kr. 450 000,-.  Når jeg sender Færseth en lenke til denne bloggposten på Facebook kommer denne sadistiske meldingen i retur:

 

Skrevet av Tore B. Krudtaa

Hvis du har informasjon om journalistiske overgrep foretatt av denne journalisten oppfordrer jeg deg til å ta kontakt. Kontaktinformasjon finner du på Monsanto.no.


Fotnoter:

Nye Snowden dokumenter avslører statens bruk av internett-troll

I en artikkel i Nationen kommer Færseth med noen særdeles stygge personangrep mot meg, bl.a. med anklager om at jeg skal ha lenket til noe antisemittisk (noe jeg aldri har gjort). Fordi journalisten i Nationen aldri gav meg muligheten til samtidig tilsvar i forhold til antisemitt-påstandene, resulterte det i at Nationen gikk ut med en beklagelse noen dager senere. Mer om den begredelige historien her:

Nationen beklager videreformidling av usannheter fra John Færseth

Færseth sine anklager var fremmet for å sette GMO-kritikere i et dårlig lys. Noen dager senere kom denne på trykk i Nationen:

Reguleringsfarsen rundt GMO

Her nok et eksempel på Færseths talent som brunskvetter:

Når ble brunskvetting og desinformasjon god journalistikk?

Det er andre som har kommentert Færseths oppførsel:

En bloggpost sitt møte med John Færseth

John Færseth, hvorfor bruker du et portrettbilde av meg som ditt profilbilde på Facebook???

 

Norgespartiet er et parti i startgropen som tar til orde for innføring av direktedemokrati og bindende folkeavstemninger etter modell fra Sveits. På sin nettside skriver de bl.a. dette:

«Norgespartiet har definert seg ut av den tradisjonelle Venstre/Høyre aksen. Dette er et politisk illusorisk og direkte udemokratisk rammeverk. Norgespartiet er ikke knyttet opp mot noen politiske ideologier eller ismer.»

Lederen i Norgespartiet, Lars Rønbeck, sier på telefon at de aldri har publisert noe antisemittisk på sine nettsider.

Hvilke verdier Norgespartiet står for finner du her: Norgespartiets partiprogram

Dagbladet.no har i disse dager nettopp stengt nettsidene sine for kommentarer. Hva kan årsaken være? Liker de ikke tilbakemelding på regelrett vrøvl som publiseres på deres nettsider? Er de redde for at det journalistiske dopet avsløres i kommentarfeltene?

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s